get over yourself!

jeg liker ikke å gjøre noe halvveis. selvfølgelig må det til noen ganger, men i utgangspunktet liker jeg det ikke og prøver å unngå det.

når jeg valgte å følge jesus i livet mitt, tok jeg et valg om å ikke leve halvveis lenger. ikke stå for gode verdier fordi de ser bra ut på papiret eller så lenge det passer meg. ikke gi NOE, men ikke alt, fordi det passer meg dårlig. ikke bry meg om folk og behandle dem skikkelig på bakgrunn av hvordan de er mot meg. men legge ned alt - inkludert min stolthet og trang til selvrettferdighet

jeg har i disse daga nok en gang støtt på usakeligheter - argumenter så daffe at de nesten ikke puster engang, men som likevel fremholdes som den klareste rettferdighet. og jeg blir pissed - oppfør dere verdens borgere! og jeg vil kjempe og stå imot både fordi jeg KAN og fordi jeg nekter å rammes av andres smålighet. jeg vil la det bli forstått at JEG virkelig har rett.

...men hva er det for slags kamp? JEG har rett? om så må være (og jeg kan ikke skjønne anna), når tok jeg tilbake mitt liv, mine krefter og min tid? når ble det greit at jeg skulle fokusere på å hause MIN rettferdighet istedenfor å følge ham som er mitt alt? hvis jeg har valget mellom å bruke min hverdag, tanker og krefter på å holde mitt eget hode høyt, eller på å gjøre det som ligger på guds hjerte - tjene og elske mennesker - blir det ikke nr.2 som står igjen? selv om det får følgen at jeg må oppgi mine krav på respekt, good treatment og blablabla.

til meg og alle andre som opplever usakeligheter - get over yourself. jeg vet du er nede, at dette ikke var din feil, at du fortjener så MYE mer, men fall ikke for fristelsen til å ta tilbake det du har overgitt til jesus. ikke la blikket synke ned på deg selv - hold det fast på ham som satte deg fri:) it´s the only way

post-its

post-its..

genial oppfinnelse for de noe rotete blandt oss...og andre

litt kliss på en papirlapp så sitter den der - påminnelsen.

men noen ganger henger det lapper der som heller minner om ting som burde gjøres

slik ting burde vært - og istedenfor å være til hjelp, blir de slags sky som minner om ting slik de  IKKE er.

vi setter mange post-its på oss selv. tanker om hvordan vi er og ikke er - men som absolutt ikke er sanne. tanker gud (the designer behind the design) aldri har tenkt om oss. istedenfor sånne "du burde ditt og datt" kler han oss med fancy kongekappe og sier vi er bra nok som vi er.

tenk å se seg selv i speilet slik gud ser på oss! må være sjef:) 

la det flomme, fra den ene til den ...andre

idag fikk jeg en takk
ikke for noe stort, men en takk
og takker varmer sånn!

og igår fikk jeg et kompliment
bittelite, kanskje bare slengt ut i farta
men et ga styrke

og iforigårds (åssen skriver man det?)
ble jeg satt på plass
og det trenger man

takker og komplimenter og sannhetens ord er gull verdt - so lets spread them around:)
peace and love man...

himmel over livet

himmel over livet
mørket vinner aldri mer
her finnes ingen kroker
som min far ikke ser
livet har blitt åpent,
håpende og fritt
fra den dag jeg slapp ham
inn i livet mitt

det er ikke sikkert
at sår blir til gull
at skyggene falmer
at brønnen blir full
for livets hånd skriver
så ukritisk inn
hver fortids bokstav
og merker et sinn

men fordi alt blir farger
som kan males med
vil guds himmel over livet
male himmelens fred

rom

de siste åra min kjære bestefar levde pleide jeg å joine far når han tok turen til moss på besøk. noen dager passa det igrunn mindre bra enn andre, men jeg prøvde å få det til og koste meg alltid. hva skjedde hos bestefar? veldig lite igrunn. og egentlig det samme av "veldig lite" hver gang. en gammel mann med godt hjerte og mange historier om haugevis av slektninger (og ja, en seksmenning er en NÆR slektning) og yngre dager. jeg husker at jeg hørte mye på veggurets tikk takk enten i pauser mellom samtaleemnene eller når bestefar uten forvarsel duppet litt av. so why go? eller hva var det jeg likte så godt? jo, vi var glade i hverandre og det var rom til å bare være til. tiden ble ikke veid i hva som ble sagt og gjort, men i det faktum at vi var sammen. 

det er så lett at relasjoner blir prega av en sånn "det må skje noe/utbytte" faktor - jeg er din venn så lenge det er gøy, eller vi har noe å snakke om. kjeder vi oss bør vi revurdere om det er vits i å henge igjen. blir noe ubehagelig bragt på banen er det grunn nok til å trekke seg... problemet er bare at vi aldri er helt den samme - humøret historiene interessen endrer seg rett som det er. dessuten er det stressende å ha en sånn prestasjonsmerkelapp på relasjoner.

poenget er... vi må gi rom til hverandre. av og til betyr det rom til å være kjedelige eller fortelle om uinteressante ting eller å tåle "pinlige" stillheter. være glad i venner, familie og andre på vår vei fordi de er skapt i guds bilde - bak ord og handling. takk til alle venner som gir meg rom - dere er gull:)

små gleder

små gleder:

dyna+frokost+søndag+sofaen

kjølig natteluft, på vei hjem fra gode venners lag, altfor seint, men tiden står stille

latte med en venn jeg ikke har sett på evigheter, men plutselig støtte på

mimring over gode stunder og vite at det er mange yet to come

en dag uten planer som flyter på det man finner på etterhvert

en hverdag med jobb og hvile

se gode ord eller en god gjerning lyse opp et ansikt

soft is, nybakt brød, soltørka tomat

merke at Gud elsker meg før hva jeg gjør eller sier - ene og alene fordi han har skapt meg..det er vel egentlig den største gleden bak alt annet

en ære til søss

i AM TALLER - YOU ARE SMALLER,

I'VE WALKED THE LONGEST - AND I THINK I'M THE STRONGEST

AND I DARE TO DO THINGS YOU DON'T DARE TO

AND I'VE TOLD YOU A MILLION LIES YOU THOUGHT WERE TRUE

STILL...

THE GREATEST MYSTERY I KNOW

IS HOW I CAN BRING YOU BROKEN FLOWERS

AND YOU WILL MAKE THEM GROW

- WHEN I'M WITH YOU I SHINE!

THAT IS WHY SOMETIMES,

I THINK YOU'VE OVERGROWN ME

BABYSISTER OF MINE:)

Valentines Day

nokre tankar på alle hjartars dag... om sløsing...

Gud har plenty med penger - han står over all verdens "skatter"

Gud har plenty med mat - han kan mekke hva som helst i himmelkjøkkenet sitt og la det regne ned (ringer det bibelhistoriebjeller?)

...men det han mangler....

er hjerter

hele hjerter

villige hjerter

jeg tror ikke Gud først og fremst er opptatt av sløsisngen vår med penger og mat (missforstå meg rett), men med vår sløsing med hjertene våre. hva vi fyller dem med, hva vi ikke fyller dem med. hva vi engasjerer oss i og hva vi forholder oss likegyldige til. Det er et spørsmål om hvem som er sjef. Du eller verdens konge?

en vandrer vender hjem

norge kjææære norge!

etter kun 2 uker i uganda er det rart hvor mye som blir ekstra digg å komme hjem til. på flyturen hjem sendte jeg tom. tanker til mine herlige tøfler og min trofaste tekoker. når jeg nå har levd ca 24 t i min egen o så herrrlige bopel slår det meg hvor ufattelig rent og trygt alt er i forhold. mat og vann og gulv og tak og klær og asfalten utenfor. oppvaskkummen er nok et unntak. trafikken kan ikke skade en flue, hus står bom stødig og lekker ikke vann, og myggnett om nattan er totalt unødvendig. i uganda var det antibac og våtservietter for alle penga, antimalariamedisin, myggdeodorant og flaskevann ONLY. og hurra for årstidene! hvis du nå guffer deg over vinter kan jeg melde at vi faktisk er heldige som har såpass variasjon på værfronten.

ellers har jeg ikke landet helt i hodet. eller jeg har landet så mye at jeg har glemt hvor jeg har vært og hva jeg har opplevd. feite - dette er kontrast! jeg har spilt ludo med barn i fillete skitne klær som ellers går på gata og tigger. jeg har vært inni miniminiminimini MINI skur-"hus" i slummen og sagt jeg ikke har noe å gi til sultne mennesker. (det er best å støtte et prosjekt istedenfor å gi penger sånn på egen hånd, men likevel. det gnager jo på samvittigheten...). og her i norge er det hauger m plass og penger og hus og luksus ordninger. fytte katta! så glad jeg er i landet mitt. jeg har all verdens med muligheter. takk kjære gud - hjelp meg til å gjøre det du ønsker med det jeg har fått!

sjekk ut strømmestiftelsen.no hvis du ønsker å engasjere deg i bra utvinklingsarbeid.