dyna+frokost+søndag+sofaen
kjølig natteluft, på vei hjem fra gode venners lag, altfor seint, men tiden står stille
latte med en venn jeg ikke har sett på evigheter, men plutselig støtte på
mimring over gode stunder og vite at det er mange yet to come
en dag uten planer som flyter på det man finner på etterhvert
en hverdag med jobb og hvile
se gode ord eller en god gjerning lyse opp et ansikt
soft is, nybakt brød, soltørka tomat
merke at Gud elsker meg før hva jeg gjør eller sier - ene og alene fordi han har skapt meg..det er vel egentlig den største gleden bak alt annet
2 kommentarer:
Dette var djupt frk Grande Stærk... Du må gjerne blogge slike dikt oftare! :-)
Ja, når hun først åpner kjeften er det jaggu ikke tull. Kanskje det er BI som har gjort susen.
Legg inn en kommentar